Bo go mo fo
Isjartad eda ordu nafni Zheng (aettarnafn) Bing (is) Xin (hjarta) maetti galvosk stundvislega klukkan tiu i morgun i sina fyrstu kennslustund.
Vid erum fjogur saman i tima, eg, madur fra Kanada, stelpa fra Koreu og svo strakur fra Tyrklandi.
Fyrstu fjorutiu minuturnar foru i ad framkalla undarleg hljod, sum audveld eins og ae og ou onnur slik ad eg vissi ekki ad eg gaeti framkallad tessi hljod. Audvitad gekk stulkunni fra koreu best, svo Kanadagaurnum enda hefur hann verid her i 3 ar. Svo geipludum vid okkur saman eg og tyrkinn, baedi nykominn og eins og alfar ad sja.
Uppgefin i raddbondunum eftir fyrstu kennslustund, skipti um stofu og var tilbuin i ta naestu. Bo go mo fo allt upp a nytt aftur, tad var full torf a tvi ad gera tetta aftur og jafnvel a morgun og hinn eda ut vikuna, vonandi ekki manudinn.
Annar kennarinn minn virdist elska ad segja nafnid mitt, tvi snerist fyrsta kennslustundin um tad ad segja ishjarta, segdu tetta, ishjarta tetta hitt. Eg er ekki fra tvi ad kerla hafi glott ut i annad yfir nefni minu.
Mer list vel a skolann og kennarana betur a annan en hinn. Eg verd i skolanum tvo tima a dag, svo er alltaf heimalaerdomur. Eg hef nu aldrei veigrad mer vid tvi ad sitja heima a heitum dogum og laera heima.
Solarhringurinn snyr ordid rett hja mer, get sofnad um og fyrir midnaetti sem er alveg dasamlegt. Tegar eg leggst til hvilu fae eg tessa undarlegu tilfinningu, eins og eg snui vitlaust i ruminu to eg snui rett midad vid stadsetningu, verd ad komst ad tvi i hvada att eg sef og sja hvort tad stangist a vid svefnstodu i MT52.
Isynjan
Vid erum fjogur saman i tima, eg, madur fra Kanada, stelpa fra Koreu og svo strakur fra Tyrklandi.
Fyrstu fjorutiu minuturnar foru i ad framkalla undarleg hljod, sum audveld eins og ae og ou onnur slik ad eg vissi ekki ad eg gaeti framkallad tessi hljod. Audvitad gekk stulkunni fra koreu best, svo Kanadagaurnum enda hefur hann verid her i 3 ar. Svo geipludum vid okkur saman eg og tyrkinn, baedi nykominn og eins og alfar ad sja.
Uppgefin i raddbondunum eftir fyrstu kennslustund, skipti um stofu og var tilbuin i ta naestu. Bo go mo fo allt upp a nytt aftur, tad var full torf a tvi ad gera tetta aftur og jafnvel a morgun og hinn eda ut vikuna, vonandi ekki manudinn.
Annar kennarinn minn virdist elska ad segja nafnid mitt, tvi snerist fyrsta kennslustundin um tad ad segja ishjarta, segdu tetta, ishjarta tetta hitt. Eg er ekki fra tvi ad kerla hafi glott ut i annad yfir nefni minu.
Mer list vel a skolann og kennarana betur a annan en hinn. Eg verd i skolanum tvo tima a dag, svo er alltaf heimalaerdomur. Eg hef nu aldrei veigrad mer vid tvi ad sitja heima a heitum dogum og laera heima.
Solarhringurinn snyr ordid rett hja mer, get sofnad um og fyrir midnaetti sem er alveg dasamlegt. Tegar eg leggst til hvilu fae eg tessa undarlegu tilfinningu, eins og eg snui vitlaust i ruminu to eg snui rett midad vid stadsetningu, verd ad komst ad tvi i hvada att eg sef og sja hvort tad stangist a vid svefnstodu i MT52.
Isynjan
<< Home